Uke 11 - Man kan alltid presse seg mer

Lavkarbo engasjerer

Det er tydelig at lavkarbodiett engasjerer mange. Etter forrige post fikk jeg veldig stor respons på Twitter, Facebook og mail, og jeg takker for gode tips, råd og tilbakemeldinger. Jeg er klar over at lavkarbodiett for mange er en egen livsstil. Det er finnes mye litteratur om lavkarbo og det er mange som mener mye om det. Det finnes også ulike former for lavkarbodietter, basert på ulike teorier om mengde karbohydrater og fett.

Jeg skal innrømme at jeg ikke kan så fryktelig mye om lavkarbodietter. Jeg forstår den grunnleggende teorien, men har egentlig ikke noen formening om én type lavkarbodiett kontra en annen. Imidlertid er jeg ganske overbevist om at det kan være en fordel å begrense karbohydratinntaket dersom man ønsker å gå ned i vekt. Hvor ekstremt man skal gå til verks får være opp til den enkelte. Men jeg mener at for de fleste er det en god start å kun kutte ut usunne kilder til simple karbohydrater. Eksempler på slike kilder er kaker, brus, juice, saft og godterier, fint brød og pasta, store mengder poteter og ris. Komplekse karbohydrater fra helkorn, grønnsaker, grovt brød etc kan man fortsette med.

Personlig har jeg valgt å konstruere en egen lavkarbodiett, som jeg vil karakterisere som semi-streng. Godis, kaker, sukkerbrus og brød spiste jeg ikke før heller, så ingen forandring der. Nå har jeg også kuttet ut ris, poteter etc også. Mitt KH inntak er begrenset til et par knekkebrød til frokost og salat/grønnsaker til lunsj/middag. Ellers går det hovedsakelig i proteiner og marint fett. Mange lavkarbodietter anbefaler høye mengder fett for blant annet å redusere sukkersuget. Utifra min medisinske forståelse ser jeg ikke helt hvordan dette kan stemme, så jeg lar være å spise noe særlig fett (bortsett det jeg får i meg fra fet fisk). Jeg hadde riktignok et sukkersug de første dagene, men det er altså nå helt borte - UTEN AT JEG ØKTE PÅ FETTINNTAKET.

Presse seg mer...

Når man trener regelmessig, er det lett å komme i en slags comfort zone hvor man gjentar de samme øvelsene og har den samme belastningen gang på gang. Man forledes til å tro at man tar seg skikkelig ut under hver økt og har virkelig gitt max. Min erfaring at er at dette ikke alltid stemmer. Jeg trener svært hardt og jeg har lenge trodd at jeg ga alt under hver økt. Men for å bli sterkere er progresjon nøkkelordet. Nylig utfordret jeg meg selv og økte treningsmengden betydelig. Istedet for å ta 3 sett på hver øvelse, gikk jeg opp til 4 eller 5 sett. Fra å løpe 12 km i uken, gikk jeg opp til 20 og så videre til 25 km i uken. Før trodde jeg ikke jeg kunne trene mer enn jeg gjorde, men nå har jeg altså stabilisert meg på dette nye nivået. Kroppen har en fantastisk kapasitet og det gjelder å konstant utfordre seg selv til å yte mer. Målet videre er å øke vektmotstanden på styrkeøvelsene og løpe tilsammen 30 km hver uke.

Magefettet går sist

Fettfordelingen på kroppen varierer fra person til person og er genetisk betinget. Hvor på kroppen fettet forsvinner bestemmes også av genene. Man kan feks ikke trene et spesielt kroppsområde og forvente at fettet forsvinner akkurat der. Det er også derfor situps ikke fører til en smalere midje. Fettforbrenning er en generell prosess i kroppen. Når jeg legger på meg lagrer jeg fett først på magen, og det er også herifra den forsvinner sist ved slanking. Jeg merker nå synlig at fettprosenten min synker (før oppstart hadde jeg en fettprosent på 17). Men jeg merker det hovedsakeling rundt skuldre, overarmer og bryst. Underhudsfettet over magen er også mindre, men jeg antar at vaskebrettet er det som kommer til å vise seg til slutt.