Uke 14 - "National acclaim"

Oppmerksomhet

Den siste uken har bloggen fått endel ekstra oppmerksomhet. Det begynte med at jeg ble kontaktet av en hyggelig journalist fra Dagens Næringsliv. De holdt på med en lenger reportasje om hvordan trening har blitt den nye trenden i samfunnet og tegn på velvære og status. De skrev videre om hvordan enkelte går ekstra langt med fysisk aktivitet og at dette kan ha uheldige konsekvenser også. Endel nasjonale og internasjonale eksperter var også intervjuet. De brukte blant annet min historie og blogg som et eksempel på en person som trener veldig mye. Jeg synes det til slutt ble en balansert og god fremstilling, men bruker gjerne litt plass her for å nyansere ytterligere.

Ikke ekstremt mye trening

Det er nok riktig at jeg bruker mer enn gjennomsnittlig tid på å trene, men trening er på ingen måte min største lidenskap, eller altoppslukende for meg. Jeg gjennomfører altså 4 økter med styrke i uken, hver på 1 time. I tillegg løper jeg totalt 30 km i uken, som igjen tar totalt 2,5-3 timer. Tar man med skifting, dusjing og matinntak etter trening kommer man likevel ikke over 12-13 totalt i uken. Jeg vil ikke si det er veldig mye. Det er mange av mine kollegaer som bruker mer tid enn dette, for ikke å snakke om deltids- eller heltidsidrettsutøvere som selvsagt bruker mye mer tid enn dette.

Dietten min er heller ikke ekstrem på noen måte. Basisen i min livsstil har alltid vært å trene regelmessig og spise sunt. Det er denne filosofien jeg viderefører også i dette prosjektet, men i en litt mer skjerpet versjon. Jeg spiser mager kjøtt og fet fisk. Karbohydrater i form av grønnsaker og helkorn. Riktignok tar jeg ekstra mye proteiner under prosjektet.

I TV-studio

Reportasjen i Dagens Næringsliv ble lest av mange og jeg fikk mange positive tilbakemeldinger. Tydligvis ble den også lest av de som lager God Morgen Norge for TV2 og på mandag ble jeg kontaktet av redaksjonen og invitert som gjest til sendingen 24/5-11. Bakgrunnen var oppslaget om psykolog Kristin Spitznogle som hadde gått på en fysisk og psykisk smell etter alt for mye trening. Igjen var temaet de uheldige sidene og konsekvensene av et altfor stort fokus på trening og kosthold. Med i panelet var også et av Norges fremste eksperter innen trening og kosthold, Jorunn Sundgot-Borgen fra Norges Idrettshøyskole. Begge disse damene er svært kunnskapsrike og det ble en meget god diskusjon. Å være i TV studio er uansett alltid spennende og morsomt. (tilgjengelig på nettet for de som har sumo-abonnement)

Det virkelige helseproblemet

For meg var det viktig å fremheve (både i DN og på TV2) at det ikke er overtrening som er det store helseproblemet i Norge. Selvom enkelte tar trening for langt og blir overtrente, så er det ikke slike at vi er en nasjon av treningsfanatikere som trener for mye. Snarere tvert i mot. Undersøkelser fra Norge viser at alt for få er tilstrekkelig fysisk aktive og fedmeepidemien er i ferd med å få fotfeste også her til lands. På nyhetene igår kunne man høre at så mye som hvert 5. barn i Norge lider av fedme. Studier viser også at barn som går inn i puberteten med sykelig overvekt har svært dårlig prognose med tanke på å ta av kiloene igjen. Det er dette som er og kommer til å bli den store utfordringen og kostnaden i helsevesenet. Det viktigste er å få folk flest til å bli mer fysisk aktive og et fokus på at enkelte trener for mye er en avsporing av helsedebatten. Spesielt i TV-sendingen følte jeg at jeg fikk frem dette budskapet godt.

Jorunn Sundgot-Borgen jobber med toppidrettsutøvere og kan det meste om kroppsfett og ripping. Etter sendingen hadde jeg en god prat med henne og plukket opp et par gode tips.

Hvorfor

Jeg har fått endel spørsmål om hvorfor jeg gjennomfører dette prosjektet. Hvorfor vil jeg bli ripped? Jeg har skrevet om det før og kan godt gjøre det igjen. Å være ripped eller definert er ikke nødvendigvis det samme som å være veldig sunn. Den største effekten av å trening og sunt kosthold tar man ut lenge før man blir ripped. Dette er bare en ekstremøvelse som ikke gir noen særlig ytterlig helsegevinst. Grunnen til at jeg likevel vil gjøre det er rett og slett for å se om jeg kan klare det. Jeg er 35 år og har ikke lenger kroppen til en 20-åring. Men min hypotese er at man likevel kan oppnå gode resultater dersom man trener og spiser riktig. Dette er derfor en utfordring til meg selv. Jeg vil se om jeg har evnen og disiplinen over tid til å gjennomføre et tøft prosjekt og nå et vanskelig mål. For meg handler det om å utforske mine egne grenser og muligens sprenge dem. Det handler om mestring og bygging av selvtillit.

On track

Ellers føler jeg ting går on track i prosjektet. Jeg begynner nå å merke at jeg har konsentrert meg mye om løping de siste ukene. På den ene siden har fettprosenten gått ytterligere ned, men det går litt på bekostning av muskler og styrke også. På benkpress er jeg bittelitt svakere enn før, men ikke bekyringsverdig. Det drar seg til nå og blir spennende fremover. Jeg er forsiktig optimist med tanke på å nå målet.