onsdag 25. mai 2011

Uke 14 - "National acclaim"

Oppmerksomhet
Den siste uken har bloggen fått endel ekstra oppmerksomhet. Det begynte med at jeg ble kontaktet av en hyggelig journalist fra Dagens Næringsliv. De holdt på med en lenger reportasje om hvordan trening har blitt den nye trenden i samfunnet og tegn på velvære og status. De skrev videre om hvordan enkelte går ekstra langt med fysisk aktivitet og at dette kan ha uheldige konsekvenser også. Endel nasjonale og internasjonale eksperter var også intervjuet. De brukte blant annet min historie og blogg som et eksempel på en person som trener veldig mye. Jeg synes det til slutt ble en balansert og god fremstilling, men bruker gjerne litt plass her for å nyansere ytterligere.

Ikke ekstremt mye trening
Det er nok riktig at jeg bruker mer enn gjennomsnittlig tid på å trene, men trening er på ingen måte min største lidenskap, eller altoppslukende for meg. Jeg gjennomfører altså 4 økter med styrke i uken, hver på 1 time. I tillegg løper jeg totalt 30 km i uken, som igjen tar totalt 2,5-3 timer. Tar man med skifting, dusjing og matinntak etter trening kommer man likevel ikke over 12-13 totalt i uken. Jeg vil ikke si det er veldig mye. Det er mange av mine kollegaer som bruker mer tid enn dette, for ikke å snakke om deltids- eller heltidsidrettsutøvere som selvsagt bruker mye mer tid enn dette.

Dietten min er heller ikke ekstrem på noen måte. Basisen i min livsstil har alltid vært å trene regelmessig og spise sunt. Det er denne filosofien jeg viderefører også i dette prosjektet, men i en litt mer skjerpet versjon. Jeg spiser mager kjøtt og fet fisk. Karbohydrater i form av grønnsaker og helkorn. Riktignok tar jeg ekstra mye proteiner under prosjektet.

I TV-studio
Reportasjen i Dagens Næringsliv ble lest av mange og jeg fikk mange positive tilbakemeldinger. Tydligvis ble den også lest av de som lager God Morgen Norge for TV2 og på mandag ble jeg kontaktet av redaksjonen og invitert som gjest til sendingen 24/5-11. Bakgrunnen var oppslaget om psykolog Kristin Spitznogle som hadde gått på en fysisk og psykisk smell etter alt for mye trening. Igjen var temaet de uheldige sidene og konsekvensene av et altfor stort fokus på trening og kosthold. Med i panelet var også et av Norges fremste eksperter innen trening og kosthold, Jorunn Sundgot-Borgen fra Norges Idrettshøyskole. Begge disse damene er svært kunnskapsrike og det ble en meget god diskusjon. Å være i TV studio er uansett alltid spennende og morsomt. (tilgjengelig på nettet for de som har sumo-abonnement)

Det virkelige helseproblemet
For meg var det viktig å fremheve (både i DN og på TV2) at det ikke er overtrening som er det store helseproblemet i Norge. Selvom enkelte tar trening for langt og blir overtrente, så er det ikke slike at vi er en nasjon av treningsfanatikere som trener for mye. Snarere tvert i mot. Undersøkelser fra Norge viser at alt for få er tilstrekkelig fysisk aktive og fedmeepidemien er i ferd med å få fotfeste også her til lands. På nyhetene igår kunne man høre at så mye som hvert 5. barn i Norge lider av fedme. Studier viser også at barn som går inn i puberteten med sykelig overvekt har svært dårlig prognose med tanke på å ta av kiloene igjen. Det er dette som er og kommer til å bli den store utfordringen og kostnaden i helsevesenet. Det viktigste er å få folk flest til å bli mer fysisk aktive og et fokus på at enkelte trener for mye er en avsporing av helsedebatten. Spesielt i TV-sendingen følte jeg at jeg fikk frem dette budskapet godt.

Jorunn Sundgot-Borgen jobber med toppidrettsutøvere og kan det meste om kroppsfett og ripping. Etter sendingen hadde jeg en god prat med henne og plukket opp et par gode tips.

Hvorfor
Jeg har fått endel spørsmål om hvorfor jeg gjennomfører dette prosjektet. Hvorfor vil jeg bli ripped? Jeg har skrevet om det før og kan godt gjøre det igjen. Å være ripped eller definert er ikke nødvendigvis det samme som å være veldig sunn. Den største effekten av å trening og sunt kosthold tar man ut lenge før man blir ripped. Dette er bare en ekstremøvelse som ikke gir noen særlig ytterlig helsegevinst. Grunnen til at jeg likevel vil gjøre det er rett og slett for å se om jeg kan klare det. Jeg er 35 år og har ikke lenger kroppen til en 20-åring. Men min hypotese er at man likevel kan oppnå gode resultater dersom man trener og spiser riktig. Dette er derfor en utfordring til meg selv. Jeg vil se om jeg har evnen og disiplinen over tid til å gjennomføre et tøft prosjekt og nå et vanskelig mål. For meg handler det om å utforske mine egne grenser og muligens sprenge dem. Det handler om mestring og bygging av selvtillit.

On track
Ellers føler jeg ting går on track i prosjektet. Jeg begynner nå å merke at jeg har konsentrert meg mye om løping de siste ukene. På den ene siden har fettprosenten gått ytterligere ned, men det går litt på bekostning av muskler og styrke også. På benkpress er jeg bittelitt svakere enn før, men ikke bekyringsverdig. Det drar seg til nå og blir spennende fremover. Jeg er forsiktig optimist med tanke på å nå målet.

mandag 16. mai 2011

Uke 13 - Om å overgå seg selv

Jobb og trening
Jeg skriver dette innlegget kl 00:30 på natten. Jeg er på sykehuset hvor jeg har vakt. Jeg har vært på jobb i 16 timer og skal jobbe enda noen timer til før nasjonaldagen kan feires med kone og barn. Vaktene på vår avdeling går over 24 timer. Det er travelt på dagen, men på kvelden blir det ofte roligere og vi får som regel sove litt på natten. Det er mandag idag og således en styrketreningsdag. Jeg hadde med meg treningstøy på vakten i håp om å få kunne trene litt når det roet seg (er heldig og har treningsrom bare 3 etg under arbeidsplassen min). Men siden jeg kom 0730 idag morges, har jeg nesten løpt rundt konstant og gjort mine arbeidsoppgaver. Først kl 2300 i kveld ble det rolig.

Overgå deg selv
Jeg var helt utmattet og hadde egentlig ikke noe lyst til å trene så sent. Men jeg gjorde det likevel. Jeg trodde jeg ikke hadde noe særlig med krefter og regnet med en noe redusert økt. Tenkte det var bedre med noe trening enn ingen trening. Men til min store overraskelse ble økten alt annet enn redusert. Faktisk løftet jeg tyngre og bedre enn noen sinne og perset på flere av øvelsene. Hva skjer, tenkte jeg??? Dette beviser nok en gang for meg at man har mye større kapasitet enn man tror. Kroppen tåler mye mer enn man tror og forventer. Derfor er det viktig å aldri bli "komfortabel" med treningen. Man må hele tiden utfordre seg selv, presse seg, og søke progresjon. Det er slettes ikke sikkert man opplever progresjon og fremgang hver gang, men prøver man ikke, skjer det ihvert fall ingen ting. Mitt råd til dere andre som trener; ikke bli fornøyd 6x3 eller 8x3 eller hva dere nå trener. Prøv 10x4 eller 10x5. Dere blir kanskje overrasket over hva dere får til.

Søvn, hvile og korrekt oppladning og trening
Denne uken har jeg kun løpt 24 km (mot 30 km som er det ukentlige målet). Jeg skylder på Homenkollstaffetten som jeg deltok i på lørdag. På lørdager pleier jeg vanligvis å løpe 10 km på morgen. Men siden jeg skulle løpe stafett senere på dagen, droppet jeg morgenturen. På Twitter har jeg ofte fremhevet viktigheten av nok søvn. Både når man trener mye, men også ellers. Dessverre fulgte jeg ikke mine egne råd kvelden før stafetten. Jeg kom sent hjem fra jobben og hadde bare lyst til å slenge meg i sofaen og se på TV. Det ene programmet avløste det andre og på fredag kveld var jeg ikke i seng før kl 0200. Hadde tenkt å sove ut på lørdag morgen, men barna mine hadde dessverre andre planer. De vekket meg kl 0600 på morgen. Så natten før jeg skulle løpe Holmenkollstafetten sov jeg bare 4 timer!

Folkefest
"Ja, ja" tenkte jeg. Jeg er jo såpass godt trent at jeg leverer sikkert en anstendig etappe likevel. Jeg skjønte raskt at det var langt fra virkeligheten. I tillegg til å ha sovet lite, klarte jeg også å bli forsinket til etappen min. Måtte derfor stresse til start, og faktisk løpe før starten på min etappe for å rekke det. Jeg løp "lille-Besserud", 1,3 km kun oppoverbakke. Jeg fant også raskt ut at det er stor forskjell på å løpe på tredemølle (slik jeg vanligvis gjør) og løpe i motbakke. Jeg gav alt jeg hadde og tiden ble helt grei. Under optimale forhold kunne jeg løpt litt raskere. Neste år skal jeg nok forberede meg bedre. For jeg skal definitivt være med. Tross alle kalamitetene var dette kjempemorsomt. For en folkefest. Entusiasmen, innsatsen, gleden og viljen til deltakerne var inspirerende. Jeg gleder meg allerede til neste års stafett!

Store muskelgrupper
Det er en stund siden jeg har skrevet noe særlig om hvordan jeg trener styrke. Sannheten er at siden jeg startet prosjektet, har jeg hele tiden gjort små justeringer på programmet. Jeg har kuttet ut alle såkalte "bullshit-øvelser". Dette er typisk muskelisolasjonsøvelser som ikke øker styrken noe særlig. Eksempler er typisk triceps ekstensjon, biceps curl, pec-deck etc. Mitt program baserer seg nå hovedsakelig på øvelser som belaster store muskelgrupper og som tillater flytting av tunge vekter. Feks benkpress, skulderpress, skråbenkpress, dips, pull-ups, romaskin, bråsterk, knebøy og markløft. Jeg føler jeg får mye mer igjen for slike øvelser enn av å stå med håndmanualer og trene bicepsene.

Ernæring og vitenskapelige studier
Den siste uken har jeg søkt endel på vitenskapelige studier rundt næringsinntak etter styrketrening. Det er gjort endel forskning av ok kvalitet på dette feltet. Det som går igjen er at proteinshakes etter hard styrketrening faktisk har effekt. Det øker muskelmasse og bedrer restitusjon. Når det kommer til inntak av raske karbohydrater sammen med protein etter trening, er resultatene mer sprikende. Noen studier viser positiv effekt på vekst og restitusjon mens andre eksperter mener det faktisk kan bidra til å øke magefettet. Men personlig tror jeg det er gunstigere for musklene å også få litt karbohydrater etter trening. Jeg blander derfor litt juice i mine proteinshakes. Men jeg tar ikke karbohydrater ukritisk, og etter en treningsøkt prøver jeg å begrense inntakt til rundt 25 gram. Jeg har ikke noe vitenskapelig belegg for en slik mengde, det er bare noe jeg føler er riktig.

tirsdag 10. mai 2011

Uke 12 - rå viljestyrke

Big ups to Hovseter class of 1991!
Før helgen var jeg på 20 års reunion for Hovseter ungdomsskole. Utrolig koselig å se alle gamle kjente igjen. Til min overraskelse fant jeg ut at mange av mine gamle skolekamerater fulgte med på denne bloggen. Til alle dere; tusen takk for hyggelige kommentarer og tilbakemeldinger. Kjempehyggelig å se dere alle igjen. Hovseter 4ever yawl!

Løp for livet
Forrige gang skrev jeg litt om hvordan man kan presse seg mer under trening, og den siste uken har jeg praktisert mine postulater. Jeg må si jeg ikke er noen stor fan av løping. Det er kjedelig og monotont. Men jeg mener også at det er kvalitetsmessig en av de beste måtene å trene på. Det er få øvelser som forbrenner mer kalorier enn en time med jogging. Skal man bli ripped er kardiovaskulær trening essensielt. Så selvom jeg egentlig misliker å løpe har jeg likevel tilbakelagt totalt over 32 km den siste uken. Jeg har samtidig holdt en streng karbofattig diett og i helgen hadde jeg også lenger fasteperioder. Det var tøft og slitsomt men resultatene merkes absolutt. Musklene blir stadig mer definert, og fettprosenten går ytterligere ned.

Rå viljestyrke
For å oppnå resultater må man være målrettet og nedlegge en helhjertet innsats. Å holde en streng diett og trene hver dag er selvsagt krevende. Det har vært en nydelig helg i Lommedalen og barna har kost seg meg is fra isbilen. Selvsagt har jeg også lyst til å bare ligge i hagen, spise is og kaker, og kose meg med masse god og fet mat. Men jeg gjør det ikke. Viljen til å oppnå et mål overgår følelsene som vekkes av fristelser som i disse dager befinner seg over alt. Til syvende og sist er den type oppofrelse og viljestyrke som skiller mellom fiasko og suksess.

Kardio og styrketrening
Mange hevder at mye kardiovaskulær trening er en ulempe hvis man samtidig vil bygge muskler. Personlig har jeg aldri forstått det helt. Etter forrige ukes diett- og løpsbonanza var jeg derfor spent på formen før gårsdagens styrkeøkt. Men jeg må si at løpingen på ingen måte har satt meg tilbake. Jeg løftet like tungt og effektivt som da jeg løp 10-15 km i uken. Faktisk virket musklene mer pumpet etter økten igår enn tidligere. Jeg mener bestemt at en kombinasjon av kardiovaskulær trening og styrketrening er den beste formelen. Ikke bare for å bli ripped, men først og fremst for å få en sunn kropp og god helse.

Kun noen uker igjen
Fristen for prosjektet er 1. juli. Jeg har altså 7 uker for å nå det målet. 20 juni har jeg forresten bursdag og fyller 36 år. Mitt personlige mål er egentlig å være ferdig allerede da. Et av mine nyttårsforsetter var nemlig å være i mitt livs form til min 36 års dag. Også det at fristen nærmer seg, motiverer meg til å presse meg ytterligere og være mer streng mot meg selv. Jeg tror dette kan være et greit tips om man ønsker å slanke seg eller nå et annet mål med kroppen. Sett en tidsfrist, og ha en aktiv og bevisst holdning til fristen. Tror også det kan være lurt å love seg selv en belønning om man når målet. For min del blir det en deilig ferie med kone og barn.

tirsdag 3. mai 2011

Uke 11 - Man kan alltid presse seg mer

Lavkarbo engasjerer
Det er tydelig at lavkarbodiett engasjerer mange. Etter forrige post fikk jeg veldig stor respons på Twitter, Facebook og mail, og jeg takker for gode tips, råd og tilbakemeldinger. Jeg er klar over at lavkarbodiett for mange er en egen livsstil. Det er finnes mye litteratur om lavkarbo og det er mange som mener mye om det. Det finnes også ulike former for lavkarbodietter, basert på ulike teorier om mengde karbohydrater og fett.

Jeg skal innrømme at jeg ikke kan så fryktelig mye om lavkarbodietter. Jeg forstår den grunnleggende teorien, men har egentlig ikke noen formening om én type lavkarbodiett kontra en annen. Imidlertid er jeg ganske overbevist om at det kan være en fordel å begrense karbohydratinntaket dersom man ønsker å gå ned i vekt. Hvor ekstremt man skal gå til verks får være opp til den enkelte. Men jeg mener at for de fleste er det en god start å kun kutte ut usunne kilder til simple karbohydrater. Eksempler på slike kilder er kaker, brus, juice, saft og godterier, fint brød og pasta, store mengder poteter og ris. Komplekse karbohydrater fra helkorn, grønnsaker, grovt brød etc kan man fortsette med.

Personlig har jeg valgt å konstruere en egen lavkarbodiett, som jeg vil karakterisere som semi-streng. Godis, kaker, sukkerbrus og brød spiste jeg ikke før heller, så ingen forandring der. Nå har jeg også kuttet ut ris, poteter etc også. Mitt KH inntak er begrenset til et par knekkebrød til frokost og salat/grønnsaker til lunsj/middag. Ellers går det hovedsakelig i proteiner og marint fett. Mange lavkarbodietter anbefaler høye mengder fett for blant annet å redusere sukkersuget. Utifra min medisinske forståelse ser jeg ikke helt hvordan dette kan stemme, så jeg lar være å spise noe særlig fett (bortsett det jeg får i meg fra fet fisk). Jeg hadde riktignok et sukkersug de første dagene, men det er altså nå helt borte - UTEN AT JEG ØKTE PÅ FETTINNTAKET.

Presse seg mer...
Når man trener regelmessig, er det lett å komme i en slags comfort zone hvor man gjentar de samme øvelsene og har den samme belastningen gang på gang. Man forledes til å tro at man tar seg skikkelig ut under hver økt og har virkelig gitt max. Min erfaring at er at dette ikke alltid stemmer. Jeg trener svært hardt og jeg har lenge trodd at jeg ga alt under hver økt. Men for å bli sterkere er progresjon nøkkelordet. Nylig utfordret jeg meg selv og økte treningsmengden betydelig. Istedet for å ta 3 sett på hver øvelse, gikk jeg opp til 4 eller 5 sett. Fra å løpe 12 km i uken, gikk jeg opp til 20 og så videre til 25 km i uken. Før trodde jeg ikke jeg kunne trene mer enn jeg gjorde, men nå har jeg altså stabilisert meg på dette nye nivået. Kroppen har en fantastisk kapasitet og det gjelder å konstant utfordre seg selv til å yte mer. Målet videre er å øke vektmotstanden på styrkeøvelsene og løpe tilsammen 30 km hver uke.

Magefettet går sist
Fettfordelingen på kroppen varierer fra person til person og er genetisk betinget. Hvor på kroppen fettet forsvinner bestemmes også av genene. Man kan feks ikke trene et spesielt kroppsområde og forvente at fettet forsvinner akkurat der. Det er også derfor situps ikke fører til en smalere midje. Fettforbrenning er en generell prosess i kroppen. Når jeg legger på meg lagrer jeg fett først på magen, og det er også herifra den forsvinner sist ved slanking. Jeg merker nå synlig at fettprosenten min synker (før oppstart hadde jeg en fettprosent på 17). Men jeg merker det hovedsakeling rundt skuldre, overarmer og bryst. Underhudsfettet over magen er også mindre, men jeg antar at vaskebrettet er det som kommer til å vise seg til slutt.

tirsdag 26. april 2011

Uke 9 & 10 - Lavkarbo hjelper...

Har tillatt meg å skippe forrige ukes rapport da det har vært ferie. Fordelen er at jeg nå kan oppsummere de siste 2 ukers hendelser. Som jeg skrev i forrige post, så har jeg testet ut en lavkarbo diett i påsken. Egentlig et litt dumt tidspunkt for et slikt eksperiment da det er har vært deilig marsipan over alt. Men jeg har holdt ut likevel og får anta at jeg har kommet styrket ut av det.

Jeg har lest litt om lavkarbo og konsultert de som kan mer enn meg. Prinsippet med lavkarbo er at kroppen skal gå tom for sine glykogenlagere ("sukkerlagere") og dermed heller forbrenne fett for å skaffe energi til kroppens funksjoner. Jeg har sett at folk praktiserer dette ulikt. Noen synes det holder med å begrense eller redusere inntaket av karbohydrater for å få en fettforbrennende effekt, mens andre er mer ekstreme og presser karbohydratinntaket til under 20 gram daglig for å komme i såkalt ketose. Med ketose menes at kroppen produserer ketonlegemer av å forbrenne fett. Dette kan angivelig måles med såkalt "ketostix" (fås kjøpt på apoteket) som dyppes i en urinprøve. Er man i ketose, vil det slå ut på urinprøven.

Jeg valgte (selvsagt) å gå for den ekstreme metoden og holdt meg under 20 gram karbohydrater daglig. Til de som lurer, så kan jeg fortelle at dette tilsvarer ekstremt lite mat med karbohydrater. Ifølge mine beregninger ble kvoten fylt med kun et par knekkebrød til frokost og mindre salat/grønnsaker til de andre måltidene. Resten av måltidene bestod hovedsakelig av fisk og kylling. Et typisk dagseksempel:

Løpe 9 km på tredemølle (2 ganger i uken)
Frokost - 30 gram protein i shake. Stor boks med makrell fordelt på 2 knekkebrød. 1 kaffe.
Lunsj - 1 boks cottage cheese
Middag - 1 filet med laks og litt kokte grønnsaker. Alt. kyllingfilet.
Ettermiddag/kveld - egg eller fisk eller kylling
Før leggetid - 30 gram protein i shake.

På denne dietten gikk jeg med et konstant sukkersug. Stagget dette til en viss grad med light brus, men har likevel hatt sterk lyst til å stappe i meg kaker, sjokolade og ikke minst brødskiver med brunost. I natt drømte jeg til og med at jeg kjøpte en stor eske med Kong Haakons konfekt og spiste alle bitene. Antar at trangen er ekstra sterk nettopp fordi disse tingene er off limits. Et annet problem er at jeg ikke føler meg helt mett på denne dietten. Det er begrenset hvor mye fisk og kylling og cottage cheese man orker å spise uten tilbehør som ris, grønnsaker elle brød.

Jeg trener som kjent mye styrketrening og har funnet ut at streng lavkarbo er ganske lite kompatibelt med hard styrketrening. I hvert fall gjelder det for min del. Under treningen prøver jeg å løfte så tungt som overhodet mulig og presser meg til det ytterste på hver øvelse. Har merket ganske fort at uten tilstrekkelig med karbohydrater i forbindelse med treningen har jeg ingen muligheter til å yte like mye eller ha progresjon. Og styrketrening er svært viktig for meg. Har derfor funnet ut at på dager med styrketrening må jeg tillate meg mer karbohydrater. Feks rett etter trening inntar jeg umiddelbart 40-50 gram enkle karbohydrater (feks juice eller Powerade). Også rett før trening må jeg har litt ekstra rask energi. Jeg tror dette er helt greit. Når man trener såpass mye er 50 gram med KH ingen ting, og blir tatt opp av slitne muskler umiddelbart. Jeg tenker meg at det er som å skvette litt vann på en varm stekepanne. Fordufter med en gang.

Jeg tror således at jeg har funnet min perfekte balanse videre i prosjektet. På dager med kardiovaskulær trening (løping) og på dager uten trening kjører jeg strengt lavkarbo. Mens på dager med styrketrening tillater jeg meg mer karbohydrater. Tror dette er en grei kombinasjon. Kommer innimellom til å legge inn dager med intermitterende fasting også, for å presse kroppen ytterligere til å ta av sine fettreserver.

For meg har lavkarbo dietten den siste uken definitivt gitt resultater. Tok en urintest på jobben og fant ut at jeg produserte ketonlegemer som et tegn på fettforbrenning. I speilet ser jeg også synlige resultater (Husk, jeg var ganske slank fra før). Musklene er mer markert rundt skuldrene og i hvert fall på ett rom og med riktig vinkel og belysning kan jeg begynne å skimte 6-packen. Dette er selvsagt ikke kun et resultat av en uke med lavkarbo, men sannsynligvis en naturlig utvikling på flere mnd med trening og fornuftig diett. Jeg har fortsatt over 2 mnd på meg til prosjektet slutter og er nå ganske sikker på at jeg kommer til å nå målet om å bli Ripped.

torsdag 14. april 2011

Uke 9 - Kjøre litt lavkarbo?

Innlegget kommer litt sent denne uken. Har vært mye å gjøre. Feiret 10 års ekteskap blant annet.

Sommeren nærmer seg. Bedømt utifra været vi har hatt her i Oslo-området, skulle man nesten tro den allerede er her. Det gjør at jeg føler jeg begynner å få litt dårlig tid med prosjektet mitt. Popper stadig opp spørsmål i hodet mitt. Gjør jeg det på riktig måte? Kommer jeg til å nå målet med denne metoden? Og jo mer man leser på nettet om ripping, desto mer forvirret blir man. Virker som om det finnes tusen forskjellige metoder. Men visse ting går faktisk igjen.

Angående trening snakker mange om det samme; store muskelgrupper, høy intensitet, få repetisjoner. Unngå isolasjonsøvelser. Godt med hvile mellom øktene. Litt kardio er visst bra.

På kostholdsiden anbefaler mange å spise "whole foods", altså ikke bearbeidet mat. Kylling, kalkun og fisk går igjen. Det gjør også brokkoli og kokte grønnsaker. Havre til frokost er et must. Proteinpulver på morgen og etter trening. Raske karbohydrater er forbudt, bortsett fra rett etter hard trening, da er de faktisk påbudt. Mengde protein skal ligge på 2g per kilo kroppsvekt.

Og jeg har vel stort sett fulgt disse rådene. Men jeg har nok ikke vært så streng på karbohydrater og spist både brød, pasta, ris, sjokolader, kjeks og kaker (sjokolade er min største last). Denne slepphendtheten har ført til at jeg har ligget litt for mye i kalorioverskudd. Har prøvd å bøte på det ved å trene mer kardio, men ikke fått det til i tilstrekkelig grad. Jeg merker at musklene har vokst endel (dog er jeg ikke kjempestor, blir nok aldri det heller, heldigvis) og kona kommenterer også det. Jeg er helt klart sterkere også. Skjortene passer litt trangere over skuldrene og brystet. Prisen jeg har betalt er at det har lagret seg litt fett rundt midjen. Ikke mye, jeg bruker fortsatt samme buksestørrelse, men nok til at jeg begynner å bli litt stresset med tanke på å få frem six packen.

Har derfor nå besluttet å heve innsatsnivået noen hakk. Herifra og inn skal det kjøres knallhardt. Både på trening og med tanke på kosthold. Har bestemt meg for å kjøre litt streng lavkarbodiett i en periode fremover. Ingen pasta, ris og brød og ihvert fall ingen kjeks, kaker og godis. De eneste KH jeg kommer til å få i meg er litt havregryn på morgen og litt kokte grønnsaker eller salat til lunsj/middag. Innimellom kommer jeg til å droppe middager helt og erstatte de med proteinshakes. Lette karbohydrater rett etter trening beholder jeg, de er faktisk det viktigste for å øke muskemassen.

Når det kommer til rask fjerning av fett fra kroppen, har jeg faktisk tro på lavkarbodiett. Men altså kun i kortere perioder. Som en livsstil passer det nok ikke alle. Jeg som trener såpass mye som jeg gjør blir slapp og dårlig om jeg ikke får i meg nok KH. Men kanskje ikke så mye som jeg har tillatt meg i det siste da.

På treningen skal jeg presse meg på hver øvelse. Øker også mengden kardiotrening fremover. Begynte allerede igår med 10 km på 51 minutter. Mange hevder at løping hemmer muskelvekst. Det er jeg ikke helt enig i. Muskler brytes ned ved hard styrketrening, og vokser seg større av næring og hvile. Når jeg løper bruker jeg ikke musklene spesielt hardt og uansett sørger jeg for å få i meg nok næring og hvile til at musklene som utsettes for stress under vektløfting likevel får vokst.

The heat is on!

tirsdag 5. april 2011

Uke 8 - with love from the USA

New Orleans
Jeg sitter på hotellrommet mitt i New Orleans i USA for skriver denne posten. Et av verdens største kongresser i kardiologi foregår i disse dager her i byen og jeg er heldig som har blitt invitert for å delta. New Orleans er en fantastisk by, og fra rommet mitt har jeg nydelig utsikt over det franske kvarteret, og med den majestetiske Mississippi-elven i bakgrunnen. Jazz og blues-cafeer er like ved, og man kan høre nydelig musikk med en gang man beveger seg i gatene. Menneskene er kjempehyggelige og overalt blir man ønsket velkommen med store smil. Jeg smelter helt når voksne afroamerikanske sørstatsdamer kaller med "hunny" og "sweetie" og sier "come on in" og "you have a lovely day" med sin umiskjennelige sørstatsdialekt. Jeg har alltid elsket USA.

Mat, fattigdom og kriminalitet
Det er ikke lett å holde seg til en ripped-vennlig diett når man er på tur i utlandet og dette gjelder spesielt for New Orleans. Byen er kjent for sitt utsøkte kjøkken, og verken rettene eller porsjonene er spesielt diettvennlige. Det sies at Louisiana er den feteste staten i USA, noe som er lett å forstå. Årsakene til dette er selvsagt mange og komplekse. Spesielt må man ta i betraktning fattigdommen og de sosiale problemene som eksisterer her, ikke minst i New Orleans. Byen er fortsatt i knestående stilling etter Katrina og fattigdommen er godt synlig. Som så mange andre steder, er det også her den afro-amerikanske delen av befolkningen som er nederst på rangstigen. Kriminaliteten er på vei nedover, men fortsatt høy. De siste dagene har deg gått en voldsbølge over byen som har ført til drap, skader og arrestasjoner.

Reise ingen unnskyldning
Jeg reiser endel i forbindelse med jobben og er opptatt av å opprettholde treningen. Jeg sjekker derfor alltid treningsfasilitetene før jeg velger hotell. Det viktigste for meg er faktisk nettilgang og treningsrom. Er disse tingene i orden, er jeg villig til å akseptere mye annet. Her på Omni Royal Orleans er det fine treningsmuligheter med et lite fitnessenter og svømmebasseng på taket. En av utfordringene ved trening er jetlagen som oppstår i forbindelse med lange flyturer. Jeg tror jeg er spesielt sensitiv for dette. Har vært veldig slapp og søvnig under oppholdet. Og selvom kroppen er sliten våkner jeg likevel svært tidlig på morgenen, gjerne rundt 4-5 tiden. Kroppen henger på en måte fortsatt igjen i norsk tid.

Til tross for dette har jeg likevel klart å presse inn 4 treningsøkter på de siste dagene. 2 kardioøkter og 2 noe kortere styrkeøkter. Dietten derimot har jeg ikke klart å holde. Det er nærmest umulig. Det kan bli lange lunsjer og sene middager. Dessuten er jeg en sucker for deserts, og har virkelig kost meg med eventyrlige sjokoladeretter. Jaja, jeg er tross alt på tur. Imorgen er det siste dag her, og på torsdag er det tilbake til hjemlandet. Jeg gleder meg til å se kona og barna.

Innspurten
Sommeren nærmer seg med stormskritt, og jeg har nå under 3 måneder på å nå "Ripped liked Brad Pitt" målet mitt. Herifra og inn skal det ikke være noen flere utskeielser. Nå er det blodig alvor. Intensiteten på treningen skal økes så mye som mulig, og dietten skal være streng. Det er ingen vei tilbake. Jeg er bestemt og skal jobbe målrettet. Oppdraget SKAL fullføres.